Gudrun har reist og jobbet mye i kriserammede land. Hun har lært mye, men trekker spesielt frem takknemlighet, som noe av det viktigste hun har lært.
-Det er så inspirerende at man bare vil brette opp ermene og bidra
Gudrun Bertinussen er CARE Norges nye utenlandssjef. Hun har hatt hele verden som sin arbeidsplass og har et brennende engasjement for rettferdighet.
– Ofte møter jeg mennesker i vanskelige situasjoner som likevel snakker om det de er takknemlig for. Det har jeg tatt med meg. Gudrun Bertinussen
La oss bli bedre kjent med Gudrun:
Kan du kort fortelle om din yrkesbakgrunn?
Jeg er sosialantropolog fra Universitetet i Oslo, og som en del av studiet brukte jeg mye tid på Gazastripen blant palestinske kvinner i tekstilbransjen. I tillegg har jeg studert utviklingsstudier i London og tatt en master i Folkehelsevitenskap ved Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU) om seksuell og reproduktiv helse og rettigheter fra helseklinikker i DR Kongo.
For meg er det viktig å kunne bruke alt jeg har lært. Kvinner, likestilling og tilgang til seksuell og reproduktiv helse, har alltid vært sentralt i alle stillingene jeg har hatt. Det er også sentralt i CARE sitt arbeid globalt.
Min første utenlandsstilling var for Afghanistankomiteen. Jeg har vært landdirektør for Norsk Folkehjelp i Palestina og Libanon, og regional representant og senere leder for humanitær seksjon for Kirken Nødhjelp i Midtøsten.
Hvorfor ville du jobbe i CARE?
Jeg har møtt CARE i mange land og på nært hold sett hva vi får til i blant annet Palestina, Bangladesh, Jemen og Syria.
CARE er en utviklingsorganisasjon som globalt har klart å skalere opp bistandssamarbeid til store programmer som når veldig mange, spesielt kvinner.
I Niger for eksempel er over 10 prosent av alle kvinner i landet medlem av spare- og lånegrupper, som CARE en gang startet opp i det små.
CARE kjemper hver dag for kvinners rettigheter og for at alle skal leve verdige liv. Hvorfor er det viktig å jobbe med likestilling?
Jenter og kvinner i mange land blir lovet at en mann skal ta vare på og beskytte dem og barna deres. De får beskjed om at de derfor ikke selv trenger verken arv, sparepenger, utdanning eller jobb. Disse skadelige holdningene setter jenter og kvinner i en sårbar situasjon.
Gang på gang har jeg sett kvinner som må finne løsninger fordi mannen deres er blitt syk, ufør, drept eller har dratt fra dem. I slike situasjoner ville utdanning og muligheten til å arbeide komme godt med. Og det er ikke bare familie og tradisjoner som jobber mot kvinners muligheter. Ofte er det også samfunnsinstitusjoner. For eksempel kan en kvinne nektes å åpne bankkonto eller reise ut av landet uten mannens tillatelse.
Mye er gjort de siste 35 årene siden FNs kvinnekonvensjon ble vedtatt, men det er for lite fremskritt innen seksuell- og reproduktiv helse og rettigheter. Dessverre er det også mange krefter som jobber for å stramme inn disse rettighetene, i stedet for å styrke dem. I CARE får jeg jobbe med dette i en organisasjon som har kraft og utbredelse til å utgjøre en forskjell for millioner av kvinner og jenter. Helse og seksualitet - hennes kropp
Hva motiverer deg?
Jeg har bodd i mange land hvor mennesker er sterkt preget av krig og konflikt. Nyheter fra disse landene kan gjøre deg skikkelig nedtrykt og fanget av håpløshet. Noen ganger gruer jeg meg til å reise.
Men når jeg først ankommer de ulike landene hvor CARE og andre bistandsorganisasjoner jobber, og møter alle de som trosser elendigheten og står på for å hjelpe andre og kjempe for rettferdighet, blir jeg motivert.
Jeg møter kvinner som ikke har hatt enkle liv, men likevel kjemper og står på for at det skal være mat på bordet, utdanning for barna og bli slutt på vold mot jenter og kvinner. Jeg møter også sterke kvinnelige ledere som tar ansvar, og som etablerer organisasjoner sammen med andre for å kjempe for bedre rettigheter og likestilling.
Det er så inspirerende at man bare vil brette opp ermene og bidra med det man kan!
Hva liker du å gjøre når du ikke er på jobb?
Være med familie og venner. Vi kan dra på ferier sammen eller feire bursdager med de flotteste kaker laget av min tvillingsøster Helle. Jeg blir også gjerne med mannen min på fotballkamp, om det er Liverpool, Hønefoss eller Nijme i Beirut som spiller.
Jeg er også mye ute med hunden min Ted. Det å kunne drikke vann rett fra en innsjø eller bade i ferskvann og havet uten å være bekymret for parasitter og e-coli gir meg glede. Dette tar vi ofte for gitt i Norge.
Hva drømmer du om akkurat nå?
Jeg må innrømme at det er flere mareritt enn drømmer for tiden. Det gjør fryktelig vondt å meldinger fra venner og bekjente i Gaza som kjemper for å holde seg og sine i live. Så drømmen må være at krigen i Gaza stoppes før dette intervjuet publiseres.
