– Jeg fikk ikke gå ut, ble slått og fikk ikke nye klær. Han tok fra meg all maten jeg dyrket, solgte det på markedet og kjøpte alkohol for pengene. Fattigdommen kom snikende, forteller kona Léoncie om livet med ektemannen.
– Jeg var en fange og ville ikke vært i live i dag om han ikke hadde endret seg.
Faustin Ntiranyibagira sitter tett inntil kona hjemme i Gitega- provinsen i Burundi. De forteller historien sin sammen, fordi de ønsker å endre situasjonen for andre.
– Hun var så redd for meg. Jeg kunne se frykten i øynene hennes hver gang jeg kom hjem. Faustin
Faustin vokste opp med en voldelig far, som fratok sin kone alle rettigheter. Under oppveksten lærte Faustin, ved å observere forholdet og samhandlingen mellom sine foreldre, at det var slik et ekteskap skulle være.
– Kona mi ville være med i en spare- og lånegruppe og tjene egne penger, men jeg nektet henne. Hun fikk ikke eie noe.
I dag har de en datter som snart er ferdig med videregående skole.
– Det overrasker alle som kjenner bakgrunnen vår, sier Faustin.
Den totale forandringen startet med at Faustin dro på et møte støttet av CARE. Der ble han vist to tegninger. Den ene var av en familie som levde i fattigdom.
– De hadde slitte klær, og barna gikk ikke på skole. «Ser dere dette?», spurte CARE. «Dette skjer fordi de ikke samarbeider. Det er ikke mulig for dem å utvikle seg, når kona og mannen ikke har det bra.»
Den andre tegningen var av en familie som hadde god dialog. Barna trives, og går på skole. Mannen og kona hadde et godt samliv, og kona hadde mulighet til å tjene egne penger.
Med Faustin oppsto bevegelsen Abatangamuco. Det betyr «De som lyser opp». Ideen stammer fra burundiere selv, og bevegelsen består av nesten 4 500 ektepar. Alle parene har opplevd vold, og alle er nå sammen om å hjelpe andre par ut av vold.
Det var lenge vanskelig for Léoncie å stole på at ektemannen ønsket henne godt. Fembarnsmoren fikk etter hvert friheten sin tilbake, og da begynte hun å selge grønnsaker på markedet. De fikk råd til å sende barna på skolen, og gjennom å samarbeide har de klart å ta steget ut av fattigdom.
– I dag mangler vi ingenting. Vi koser oss på kveldene, snakker masse med barna, og har det så hyggelig at vi glemmer å legge oss, sier Faustin.
