En kvinne husker gjerne første gang hun fikk mensen og hvilke tanker, bekymringer og følelser som dukket opp da.
For norske kvinner, er det uansett gode odds for at man ikke møter det første blodet i trusa helt uforberedt. Mensen er barneskole-pensum. Slik er det dessverre ikke overalt i verden.
Rachel Mayisonga 19 år gammel fra Rwanda husker veldig godt første gang hun fikk mensen.
– Jeg hadde spist tomatsuppe og trodde det var den som rant rett gjennom meg. Rachel
Ingen hadde forberedt henne. Som mange jenter i Rwanda, manglet hun tilgang på informasjon om hvordan kroppen endrer seg med alderen, og om viktige temaer som mensen, prevensjon og grensesetting.
Les mer om hvordan det kan sette jenter i en sårbar situasjon her.
– Bestemor beroliget meg med at jeg var blitt en kvinne, men jeg syntes det også hørtes ganske skummelt ut – jeg var jo bare elleve år. Rachel
Noen år senere kom Rachel i kontakt med en lokal ungdomsgruppe. Der kunne hun sammen med andre ungdommer diskutere og lære om kroppen, om seksuell helse og reproduktive rettigheter.
– Jeg synes det var spesielt interessant da vi lærte om hva som skjer med kroppen i puberteten og hvordan jeg best mulig kan ta vare på kroppen min. Rachel
I dag er Rachel 19 år og har god kunnskap om egen kropp og helse. Hun har hatt kjæreste de siste tre årene og sammen har paret tatt et valg om å vente med å ha sex til de ønsker seg barn, selv om de vet at prevensjon også er en mulighet.
– Jeg var ikke alvorlig syk, jeg hadde fått mensen Rachel
CARE støtter ungdomsgrupper som den Rachel er med i, fordi det gir ungdom mulighet til å ta kontroll over sine liv og ta sine egne, informerte valg.
Til tross for at halvparten av jordas befolkning har eller vil få mensen, er det for lite fokus på og kunnskap om menstruasjon.
CARE jobber for at vi skal kunne dele, snakke høyt, forske og informere om mensen. Se hvordan vi jobber med mensen.
Landegrenser og avstander har ingenting å si. Rwanda eller Norge: det er hennes kropp, hennes valg og hennes rett til kunnskap.
