– Før var det mannen min som tok alle avgjørelser. Nå tar vi dem sammen, som en familie, sier hun.
Francine ble medlem av en spare- og lånegruppe i 2020, etter at CARE og partnerorganisasjoner kom til landsbyen Kibenga Colline i Burundi.
Francine
– Før var det mannen min som tok alle avgjørelser. Nå tar vi dem sammen, som en familie, sier hun.
Francine ble medlem av en spare- og lånegruppe i 2020, etter at CARE og partnerorganisasjoner kom til landsbyen Kibenga Colline i Burundi.
– Først forsto jeg ikke helt hva det var, og sa nei flere ganger. Til slutt spurte jeg likevel mannen min om jeg kunne delta Francine
Hun forteller at hun ble medlem først og fremst fordi hun ønsket seg et sosialt nettverk.
– Jeg ville lære og utvikle meg, men også samles med andre kvinner. Hos oss gjør kvinner mye husarbeid, og er ikke ute i offentligheten Francine
Francines venninne Janine har det på samme måte.
– Jeg jobbet på jordene. Så gikk jeg hjem for å lage mat til familien. Jeg fikk ikke lov til å gå ut, og måtte få penger av mannen min dersom jeg skulle kjøpe noe. Jeg tenkte at hvis jeg ble med i en spare- og lånegruppe, ville jeg få penger til å kjøpe ting og bidra til familiens økonomi, sier hun.
I starten ble det opprettet tre spare- og lånegrupper, med tretten medlemmer i hvert. Etter hvert som resten av landsbyen så effekten gruppene hadde, ville stadig flere være med.
I dag er det 36 spare- og lånegrupper i landsbyen, og tre kooperativer.
Janine mener spare- og lånegruppene har vært viktige for utviklingen i Kibenga Colline. Selv har hun tatt på seg tillitsverv i landsbyen, etter at hun ble medlem i en gruppe.
– I gruppene fikk vi kunnskap om sparing, om å snakke i offentligheten, og mye mer. Vi er trygge på at vi kan bidra, og føler selv at vi har makt til å snakke offentlig Francine
Francine har det på samme måte. Hun forteller at spare- og lånegruppene også har ført til at de har fått mer likestilling i familien.
– Før var det kun mannen som bestemte i familien. Nå sitter vi sammen og tar avgjørelsene sammen. Før følte jeg meg mer undertrykt. Det at vi bestemmer sammen, har endret det Francine
Hun mener landsbyen har utviklet seg mye de siste årene.
– Vi fikk spare- og lånegrupper, og nå kan vi møte våre behov. Vi har solcellepaneler, lys og elektrisitet. Vi trenger ikke lenger å gå på toalettet i buskene. Og vi tar beslutninger i familien, sammen, som er gode for alle, sier hun.