Før skulle helst Alice og moren Dusenge holde seg innendørs når de hadde mensen.

– Mensen var motbydelig for oss alle

Selv om han var gift og hadde to døtre, mente Rafik at kvinner burde isoleres når de hadde mensen. Et CARE-kurs endret alt.

– Folk pleide å si at jenter som hadde mensen ikke kunne ta på frukttrær fordi det ville ødelegge frukten, og det kunne spre seg fra trærne og plantene ville tørke ut, forteller Rafik som er fra Kongo og bor i en flyktningleir i Uganda.

Han fikk bekreftelse på disse mytene ved å lese i bibelen at kvinner som menstruerte var urene og burde isoleres.

– I landsbyen var det et tre som mistet fruktene. Selv om jeg ikke kunne si det høyt tenkte jeg at kanskje kona mi hadde tatt på treet, forteller Rafik.

– Før var det vanlig for alle som hadde mensen å isolere seg hjemme fordi det var motbydelig for alle. De var ikke rene og kunne ikke lage mat til andre, sier tobarnspappaen.

Ble truet til å holde seg inne


Akkurat nå har 800 millioner mensen, og det er en av det mest naturlige i verden. Likevel er det mange jenter som ikke aner hva som skjer første gangen de opplever å blø. Og feilinformasjon og tabuer i familien og lokalsamfunnet får store konsekvenser. Jenter går blant annet glipp av skole fordi de blir fortalt at de må holde seg hjemme.

– Jeg var på skolen da jeg fikk mensen for første gang, jeg skjønte ikke hva som skjedde og blødde igjennom, forteller Alice, Rafiks datter.

Hun var redd for å dele nyheten hjemme, og det var heller ikke mye hjelp å få. Moren tvang henne til å holde seg inne.

– Mamma truet med at jeg kunne bli forhekset om jeg ikke holdt meg innendørs, forteller hun.

For to år siden fikk Alice en menskopp og informasjon om egen kropp, det endret hele hverdagen hennes.

Ble en rollemodell etter menkurset

CARE og partnerorganisasjonen Womena arbeider for å bli kvitt disse mytene. Vi deler ut menskopper og har kurs, både for jentene og familiene deres. Det har gjort at både Rafik, Alice og moren Dusenge endret hvordan de så på mensen.

– Det hjalp oss foreldre. Vi lærte om mensen og hvordan jenter og kvinner kan håndtere det. Vi fikk også informasjon om menskoppen og hvordan vi skulle bruk den. Dette prosjektet har vært veldig positivt for oss, forteller moren.

Det var en periode Alice ikke gikk på skolen, hun ble også mor tidlig. Men gjennom Womena og CARE-kurset ble hun en rollemodell for andre jenter i flyktningleiren og rekrutterte flere jenter til kurset. Nå er hun frivillig og jobber selv med å bryte mensentabuer i flyktningleiren, hun er med å å holder kurs og går fra dør til dør for å spre informasjon.

Alice ble holdt inne når hun hadde mensen. Selv om Rafik og Dusenge gjorde det for å beskytte datteren sin, gikk det hardt utover blant annet skolegangen hennes.

– Selvtilliten hennes økte. Nå ser jeg unge jenter følger etter henne og de spør etter henne, forteller moren, og legger til at da de så datterens utvikling, bestemte de seg for å sende henne tilbake på skolen.

– Nå har jeg funnet ut at det bare var myter

Også faren Rafik fikk nye ting å tenke på:

– Etter at jeg var på kurs om mensen og jeg ble fortalt at alt var myter, begynte jeg å sakte endre meg. Nå vet jeg at mensen er en normal del av livet og at det ikke endrer noe, men at livet fortsetter som vanlig.

Han tror at om flere menn får samme kurs som ham, vil man få slutt på isoleringen av jenter som har mensen.

Gjennom mensenkurset har Alice fått kunskap og selvtillit til å bryte tabuer og hjelpe andre jenter i flyktningleiren.

– Da barna mine begynte å menstruere ville ikke mannen min høre snakk om det, støtte dem eller hjelpe. Etter at Alice ble en del av prosjektet har det hjulpet oss å bli mer åpne med hverandre og vi kan snakke om mensen selv når han er her, sier Dusenge.

Trenger mer kunnskap om egen kropp

– Nå har jeg det bra, jeg føler meg fri, jeg kan snakke med familie og venner om det fordi jeg vet at mensen er normalt, forteller Alice.

Likevel skulle hun ønske hun hadde fått informasjon om egen kropp tidligere.

– Jeg ble gravid fordi jeg ikke kunne ikke nok om kroppen min. Det er en stor utfordring for jentene som ikke får disse kursene.

Men fremtiden ser likevel lys ut. Nå utdanner Alice seg til å bli laboratorieteknikker.

– Jeg har lyst til å gjøre en forskjell for familien min og for lokalsamfunnet mitt. Det er flott hva dette prosjektet har gjort, og det har bevist at jeg er noen som kan få til ting.

Bli med og kjemp mot mensenskammen

Du kan gjøre en forskjell for jenter og kvinner som hindres muligheter på grunn av noe så naturlig som mensen.