Kjemper for jenters rett til å gå på skole

– Jeg var veldig sjenert som barn. Det var først etter at jeg ble med i spare- og lånegruppen og deltok i CAREs kurs at jeg begynte å snakke. Nå bruker jeg min stemme når og hvor enn det trengs, forteller Hadjo.

Da Hadjo mistet ektemannen sin, tok livet en brå vending. Plutselig var hun helt alene om å forsørge seg selv og to barn. Hun klarer så vidt å snakke om den tunge perioden.

– Jeg visste ikke hvordan jeg skulle klare å forsørge familien. Det var det vanskeligste øyeblikket i mitt liv, sier hun.

Etter å ha tenkt seg nøye om bestemte hun seg for å starte en liten bedrift. Hun forteller at hun ba flere lokale butikkeiere om små lån. Ingen av dem hadde tro på at hun kom til å betale lånet tilbake, derfor fikk jeg avslag fra alle.

– Jeg begynte å steke søtpoteter for å selge dem. En dag kom en kvinne bort til meg og spurte om jeg ville bli med i en spare- og lånegruppe. Hun sa hun hadde observert meg og beundret motet mitt, forteller hun.

Kvinnen var medlem i en spare- og lånegruppe som heter «Mata Masu Dubara»,som betyr «Kvinner med tæl» på lokalspråket, Hausa. Hadjo bestemte seg for å bli med, og som medlem fikk hun opplæring i barns og kvinners rettigheter av CARE.

– Alt skjedde takket være CARE. Å lære å lese og skrive gjorde at jeg ville bli politiker.

Da Hadjo bestemte seg for å bli politiker, ble hun oppmuntret av kvinnene i spare- og lånegruppen, som gikk foran og mobiliserte andre kvinner til å støtte henne.

– Jeg tok beslutningen mens jeg var på kurs. Da jeg kom hjem tenkte jeg: «Er det virkelig mulig? Kan kvinner virkelig klare dette?», men jeg skjønte fort at jeg ikke kunne trekke meg. Jeg måtte gi alt for ikke å miste respekten som kvinnene hadde gitt meg, så jeg fortsatte.

Med støtten fra alle kvinnene i landsbyen, ble Hadjo valgt inn i kommunestyret. I dag har hun kvinner i 51 landsbyer og 18 grender bak seg, og hun er kjent for kvinner i hele Niger.

– Dette er noe som kan skje med alle, hvis de bare bestemmer seg for det, får muligheten til å møte CAREs spare- og lånegrupper og lære det samme som jeg har lært, sier Hadjo.

Jevnlig besøker hun landsbyer, snakker med kvinner og lytter til deres behov. Det kvinnene forteller tar hun med seg inn i arbeidet sitt, og hun tar det opp i møter med ordføreren.

– Dette gir meg mye glede. Jeg blir lykkelig av å kjenne alle disse kvinnene og at de kjenner meg. Jeg føler meg stolt og sterk. Hvis de andre rådsmedlemmene sier noe jeg er uenig i, får jeg kvinnene til å demonstrere utenfor, sier Hadjo med et smil.

I dag kjemper Hadjo for at alle jenter i Niger skal kunne gå på skolen, og for at alle kvinner skal bli med i spare- og lånegrupper.

Innsatsen har gitt resultater. Antall jenter som går på skole har økt med 12 prosent siden Hadjo kom inn i kommunestyret. Samtidig har kvinner i dag økt inntektene sine, mer penger til å kjøpe nødvendige varer til hjemmet og investere i egen arbeidsplass.

Hadjo gleder seg over resultatene, men hun føler det fremdeles er mye som gjenstår: Kun to av 14 rådsmedlemmer i kommunen er kvinner.

– Kvinner i lokalsamfunnet må bli hørt. De må bli informert om det som skjer. De må bli involvert i avgjørelsene som blir tatt. Kun kvinner kan forstå kvinners problemer. Derfor vil mange problemer bli løst, hvis kvinner er med i politikk, mener hun.

Hadjo forteller at hun ønsker hun hadde fått den kunnskapen tidligere, slik at hun kunnet hjulpet enda flere. Hun tenker spesielt på jentene som ikke fikk gå på skolen da hun var ung, på barna som måtte tigge på gaten og på barna som sluttet på skolen for å gifte seg.