Mensguide til deg som skal få eller nylig har fått mensen

Det å få mensen første gang kan vekke mange følelser.

Noen kan bli redde og synes det er ekkelt, andre synes det er stor stas og blir stolte, mens noen kan skamme seg og synes mensen er litt flaut.

Uansett hva du måtte føle er det helt sikkert at alle følelser er innafor, og ingen spørsmål er dumme når det kommer til mensen.

Husk at menneskeheten hadde tross alt ikke gått videre uten! Ingen menstruasjonssyklus, ingen barn.

Under har vi samlet en rekke spørsmål og svar som vi håper kan gjøre deg litt klokere om mensen.

Har du andre spørsmål, ikke nøl med å ta kontakt med oss på care@care.no

Spørmål og svar

Når er det vanlig å få mensen første gang?

I Norge får jenter sin første menstruasjon når de er mellom 9 og 18 år. Mange får mensen når de er 12-13 år, mens noen får det så tidlig som i 9-årsalderen, eller så sent som i 17-årsalderen.

Som regel så kommer den første mensen når puberteten er godt i gang. Det vil si når du har vokst mye, fått hår på kjønnsorganet, og det er rundt halvannet år siden brystene dine begynte å utvikle seg.

Finnes det tegn på at mensen kommer snart?

Før du får mensen, er det vanlig å ha utflod i noen måneder. Dette er en melkeaktig væske som kommer fra skjeden. Om du opplever at denne begynner å bli litt brunaktig, så er sjansen stor for at det nærmer seg en ordentlig blødning. Det kan også være at du kjenner du har litt vondt i magen, kanskje på en måte du ikke har kjent på før.

Hva er det egentlig som skjer med kroppen når jeg får mensen?

Da får kroppen (eggstokkene) beskjed om å frigjøre ett (noen få ganger to eller flere) egg per måned. Samtidig som egget frigjøres, bygger livmoren opp en slags indre foring av blod og vev.

Hvis egget blir befruktet med en sædcelle, vil fosteret feste seg til denne foringen og bruke av dette blodet og vevet til å utvikle seg. Resultatet blir til det vi kaller en morkake.

Men som regel blir ikke egget befruktet, og da har heller ikke kroppen bruk for foringen, og kroppen kvitter seg med denne fortykkede slimhinnen. Det er dette vi kjenner igjen som menstruasjonsblødningen.

Hvor lenge varer mensen?

Normalt varer en menstruasjon i 3-7 dager, men noen kan blø kortere og andre lengre. Mengden blod som kommer ut er også svært forskjellig fra person til person.

Hvor ofte får man mensen?

Det er vanlig at mensen er uregelmessig de første årene etter vi får mensen. Noen ganger kan det ta mer enn én måned mellom hver gang, og andre ganger kan det ta kortere tid. Mange får ikke regelmessig menstruasjon før de er i 20-årene.

Hva er menstruasjonssyklus?

Perioden fra første dag med menstruasjonsblødning og frem til neste blødning starter, kalles en menstruasjonssyklus. Syklusen deles inn i ulike faser. Den totale varigheten er i gjennomsnitt 28 dager. Les mer om syklus her

Hva er PMS?

Premenstruelt syndrom (PMS) er plager som kan komme én til to uker før menstruasjonen. Plagene avtar så snart menstruasjonen begynner og går over i løpet av blødningsperioden. Vanlige PMS-plager er oppblåsthet, ømme bryster, hodepine, økt sultfølelse og søvnproblemer. Det er heller ikke uvanlig å oppleve psykiske plager som angst, uro, sinne og nedstemthet.

Er det vondt å ha mensen?

De aller fleste, men ikke alle, har menssmerter eller ubehag før og under sin menstruasjon. Hvor smertefullt det er varierer veldig fra person til person. Noen får aldri vondt, andre har alltid vondt, mens andre igjen har vondt en gang iblant.

Det du kan trøste deg med, er at det pleier å bli bedre når man blir eldre.

Les mer: CAREs folkeundersøkelse om menssmerter

Les mer: vår guide til deg som sliter med menssmerter

Er det farlig å ha mensen?

Nei. Heldigvis så er det bare slitsomt og irriterende. Men hvis smertene er så ille at det går ut over daglig aktivitet, og smertestillende ikke hjelper, bør du snakke med helsykepleier eller lege.

Hvor mye er det vanlig å blø når man har mensen?

Rundt to til tre spiseskjeer blod er gjennomsnittet gjennom hele mensen. Men husk at det ser ut som mer enn det er. Så det som kan virke som en spesielt stor mengde mensenblod, kan faktisk være helt normalt. Og glem ikke at det tar litt tid før den blir regelmessig når du begynner å ha mensen.

Hva er en unormalt stor blødning?

Her er noen tegn som kan tyde på at du har unormalt store blødninger:

  • Du trenger ni eller flere tamponger eller bind på dagene med de kraftigste blødningene.
  • Du må bruke både tampong og bind for å unngå gjennomblødning.
  • Menstruasjonen varer mer enn seks dager.
  • Du må stå opp om natten for å skifte bind eller tampong.
  • Det kommer blodklumper.
  • Det kommer blod på sengetøyet selv om du bruker bind og tampong.

Kraftige menstruasjonsblødninger kan være veldig plagsomt, men det er sjelden et tegn på alvorlig sykdom. Likevel kan det være grunn til å sjekke seg hos legen, dersom blødningsmønsteret forandrer seg.

Kan jeg gjøre noe for å redusere blødningen?

Hos mange kvinner finner man ingen spesiell årsak til kraftig menstruasjon. Men vi vet at stressnivå, kosthold, hormonnivåer, valg av prevensjonstype og arvelige årsaker er faktorer som påvirker mengden du blør.

Hva er best av bind, tamponger og menskopp?

Dette handler i stor grad om hva du liker best, og hva som funker for deg.

Kan man ha sex når man har mensen?

Ja, det kan du! Noen opplever faktisk økt sexlyst under mensen. Men merk deg at risikoen for infeksjon er noe høyere under mensen, så det er lurt å bruke kondom.

Kan man bli gravid når man har mensen?

Ja, det kan du (selv om sjansen er mindre). Dersom du ikke ønsker å bli gravid anbefaler vi å bruke prevensjon hver gang du har sex.

Kan jeg bade når jeg har mensen?

Det går helt fint å bade når du har mensen, om du bruker tampong eller menskopp.

Bytt tampong eller tøm menskoppen før du bader. Bytt også etter at du har badet.

Hvor mange år har man mensen?

De fleste kvinner slutter å menstruere når de er mellom 45 og 55 år, men hos noen kan menopausen (som det kalles) opptre tidligere eller senere. Les mer her

Hva er endometriose?

Hos noen kvinner finnes vev som ligner slimhinnen i livmoren (endometrium) utenfor livmoren. Vevet kan vokse på eggleder eller eggstokker, bukhinne, tarmer eller urinblære.

Endometriose er en av de vanligste kvinnesykdommene vi har; så mange som 10 prosent antas å ha denne sykdommen. Det er smertefull sykdom som mange kvinner ofte går med i flere år før de får stilt riktig diagnose. I Norge tar det i gjennomsnitt syv år å få stilt diagnosen.

Dersom du mistenker å ha endometriose bør du ta kontakt med lege. Les mer om symptomer, behandling og annen nyttig informasjon om sykdommen på på endometriose.no.

Denne guiden er utviklet av ansatte i CARE Norge. Svarene er hentet fra antatt pålitelige/kvalifiserte kilder på nett, og er sett over av lege. Kilder:

NHI, Helsenorge, ung.no, Libresse, Libero, Sex og samfunn, Maja.no, Majorstua kvinneklinikk, Endometrioseforeningen, Forskning.no, NRK

Er du i tvil om det du opplever i forbindelse med menstruasjon, syklus, kropp og helse er normalt/ikke normalt – ta kontakt med lege.